Når er klar til å begynne å skrive?


Skrivebrevet

Når er du klar til å begynne å skrive, egentlig?

Hvis du skriver så blekket spruter og har null problem med å komme deg til sluttstreken, er dette kanskje ikke brevet til deg. Men om du derimot aldri kommer i gang med å skrive, men knuger på ideen din for å perfeksjonere den før du starter, eller om du er i gang, men har stanset opp et eller annet sted, enten det er i første akt, i midtpunktet, eller som har skrevet gjennom store deler av manuset, men ikke kommer i mål, les videre – kanskje er dette for deg.

Grunnen til at du aldri kommer i gang, eller at du stagnerer, kan skyldes perfeksjonisme. Du vil at ideen skal være perfekt før du går i gang. For deg som er perfeksjonist kan det å bare begynne å skrive, nesten hvasom helst, være fint for å senke skuldrene.

Men når du setter deg ned og er fullstendig blank, enten det er på første side, i bruddet mellom første og andre eller andre og tredje akt, kan det også skyldens noe annet: at du faktisk ikke vet hva du skal skrive, fordi grunnmuren til fortellingen din ikke er på plass.

Først – vi skrivere er forskjellige. Noen av oss trenger at mye greier er på plass før vi starter. Noen trenger et detaljert veikart, mens andre vil bare at noen peker ut en cirka retning mot mål. Noen er utålmodige og vil bare komme i gang så fort som mulig, mens andre er livredde for at å sette den første setningen på arket.

Uansett hvem du er, er det noen greier som må være til stede. Det er dette jeg kaller grunnmuren i historien.

Dette er de tingene som kan være lurt å ha tenkt over før du begynner å skrive.

  • Hvem er hovedpersonen i fortellingen din?
  • Hva er målet for fortellingen?
  • Hva står på spill?
  • Hva er konflikten?
  • Hva er de store vendepunktene i historien?
  • Hva handler historien din egentlig om?

Ok, la os gå litt nærmere inn på hva dette vil si ...

Hvem er hovedpersonen i fortellingen?

Hva drømmer hovedpersonen din om, hvorfor har hen ikke oppnådd dette til nå? Og hva er det hen egentlig trenger?

Hva er målet for fortellingen?

Å vite målet for fortellingen din er med på å danne plottet i historien din, og uten et tydelig plott er det vanskelig å vite retningen på historien din og hvor du skal ende opp til sist.

Hva står på spill?

Det som skjer i historien må bety noe. Det må være viktig nok for helten til at vi leserne sympatiserer med hen og forstår hvorfor hen er villig til å gjøre mye (eller alt!) for å nå målet. Dette skaper drivkraft inn i historien og gjør at den føles viktig.

Om det som skjer ikke betyr noe for helten, hvorfor skal leserne bry seg?

Hva er konflikten i historien?

Hvem eller hva står i veien for målet til helten din? Dette er historiens antagonistiske kraft, og den er med på å gjør det utfordrende for helten til å nå målet. Det er dette som skaper konflikt, og som gjør historien spennende å lese!

Hva er de store vendepunktene i historien?

Vendepunkt er det som skyver historien din i en ny retning, og disse er motoren i historien din. Om du følger en klassisk 3-akter, kommer de store vendepunktene i starten av historien (inciting incident – det som igangsetter historien), ved inngangen til andre akt, midtpunktet, inngangen til tredje akt, og i finalen.

Hvert vendepunkt driver helten din et skritt nærmere målet, og et skritt nærmere en eventuell transformasjon – og det historien din egentlig handler om.

Hva handler historien din egentlig om?

Hva er det du ønsker formidle med denne historien? Dette budskapet viser seg mot slutten av historien, og å vite hva du egentlig ønsker å si hjelper deg å styre hver eneste akt, scene og beslutning gjennom historien helt fram mot mål.

Disse punktene er med på å danne en grunnmur i fortellingen og skape et veikart som du kan styre etter.

Dette veikartet er fleksibelt! Det vil si at du på ingen måte trenger å ha ned mer detaljer enn nødvendig for å komme deg videre.

Den viktigste funksjonen til veikartet er å få deg videre i skrivingen så du får fullført et førsteutkast!

Når e du klar til å skrive?

Vi skrivere er ulike, så noen trenger å svare så detaljer som mulig på spørsmålene over, mens andre trenger bare noen stikkord om det ene og det andre for å ha en viss peiling på retning. Dette må du selv kjenne på – for noen er jo planlegging en tvangstrøye, og for andre blir det prokrastinering!

Jeg anbefaler alltid å se på stegene over, og vit nok om historien din til at du har en formening om retning.

Start før du tror du er klar – ikke gjør idémyldring til en prokrastinering! Det må ikke være perfekt, det må være funke som et veikart!

Om du stagnerer underveis, er det ofte noen elementer av grunnmuren i historien din som ikke er på plass, og da kan det være lurt å komme tilbake til dette igjen.

En prosess for å støpe denne grunnmuren er det jeg lærer bort i skrivekurset Plottmagi. Kurset er lukket for nå, men kommer tilbake på nyåret, så følg med!

Ukas tips

Jeg, som mange andre, har sett Christopher Nolans Odysseen, og dette er en svært severdig film! Scenene er storslåtte, musikken likeså, og Nolan har gjort en rekke interessante tolkninger av Homes epos, blant annet i tolkningen av Kirke, som forvandler hæren hans til griser.

Homers epos er en klassisk reisefortelling om om den rådsnare krigshelten Odyssevs og hans langtrukne reise tilbake fra Troja til Ithaka og sin kone Penelope. Fylt med overmot trosser han gudene, igjen og igjen, og det går som det må gå i gresk mytologi.

Draken Harald Hårfagre – båten som ble brukt i filmingen ligger også til kai i Oslo ut juli, og der er det mulig å få en guidet tur, blant annet med mannskapet som også var med på filminnspillingen, og som kan gi detaljerte fortellinger behind the scenes.

For deg som vil kaste deg ut på prosa skrevet i heksameter, kan jeg også anbefale å lese selve Odyseen. Den finnes i norsk oversettelse.

Og er du virkelig revet med, kan du lytte til denne podcasten av The New York Times, der forfatter av en roman om Kirke, Cercei, Madeleine Miller, og Emily Wilson, og den første kvinnelige oversetteren av eposet til engelsk, snakker om Odysseen, nytolkninger og slikt.

Tør jeg tippe en liten revival av bøker basert på greske myter?

I dag lanseres også min aller nyeste bok, og jeg er superstolt!

I går signerte jeg forhåndsbestilte bøker, og dere som har bestilt – den kommer snart i en postkasse nær deg!

Og vil du ha boka, finner du den i en butikk nær deg, eller du kan bestille den på nett.

https://bok.norli.no/en-sjanse-til

Har du noe du lurer på når det kommer til skriving, eller har du tanker du vil dele med meg? Send meg en mail!

Anne Louise

Ps. Er du ny abonnent av Skrivebrevet? Her finner du en samling av tidligere Skrivebrev.

God skriving!

Anne Louise Morseth

Forfatter, skrivementor og frilansredaktør

Anne Louise Morseth

Meld deg på Skrivebrevet om du vil bli RÅ til å skrive! Kommer hver fredag med tips om skriving, bøker og filmer og oppgaver.

Read more from Anne Louise Morseth
Anne Louise Morseth var livredd for å feile

Skrivebrevet – av Anne Louise Morseth Karakterene mine satt fast (bokstavelig talt!) i starten av andre akt. I foajeen på et hotell – og jeg ante ikke hvordan jeg skulle få dem ut på gata igjen! På et tidspunkt var jeg så låst at jeg var sikker på at det ikke kom til å bli noen bok i det hele tatt. Jeg var livredd for å feile, og det er dette jeg skal skrive om i dag. "Skriv for deg selv, ikke tenk på andre." Hørt det rådet før? Vel, det er lettere sagt enn gjort. I hvert fall synes jeg det...

Skrivebrevet To legender er døde – med dem lever ordene ↓ Jeg skulle skrive et brev om skrivesperre, men i stedet blir det et lite brev om noe annet, for denne uka døde to mennesker som betød mye for meg og for mange andre. Først Dolly Parton, og så mannen som har vært konge så lenge jeg husker, Harald V. Jeg vet det virker søkt å putte en countryartist og en konge i én og samme tekst, men begge har for meg representert de samme verdiene: håp, nestekjærlighet og troen på det gode i mennesket....

Anne Louise Morseths ukentlige skrivebrev

Skrivebrevet Konvensjon eller klisjé? ↓ "Hvorfor gidder du å lese romance når du at de får hverandre til sist?" Dette spørsmålet får jeg ofte, og mellom linjene ligger fordommen om at dette automatisk gjør sjangeren kjedelig og uoriginal å lese. Men det er ikke slutten vi leser romance for. Det er for reisen, alle de rare tingene de utsettes for som gjennom historien gjør dem til bedre mennesker. Vi leser for å se et par som strever finne kjærligheten på tross. Men også fordi rammene og...