Må forfattere være til stede i SoMe?


Skrivebrevet

Må forfattere være til stede i SoMe?

Dette spørsmålet får jeg temmelig ofte, særlig etter en diskusjon (i SoMe) tidligere i vår etter at Forfatterforeningen løftet fram dette på agendaen. Og jeg vet at flere lurer på dette. Dette er mine tanker om dette temaet.

For det første: Forlagene vurderer ikke boka di basert på antall følgere du har.

Norske forlag er opptatt av å utgi kvalitetsbøker som de tror vil treffe lesere og kritikere. Redaktører vurderer på bakgrunn av teksten din. Så er det sagt en gang for alle.

Det finnes unntak, og dette er prosjekter som er knyttet direkte til bøker av influensere eller kjente navn. Dette gjelder likevel i større grad for sakprosa enn for skjønnlitteratur.

Det er ikke til å stikke under en stol at bøker utgitt av folk med hundre tusen følgere naturlig nok får mye markedsføringsdrahjelp fra SoMe. Men at bøker av kjendiser er populære er ikke noe nytt.

Innenfor denne kategorien er det også mange som selvpubliserer, fordi de allerede har et stort nettverk.

For det andre: De fleste som skriver skjønnlitteratur har ikke så mange følgere at det er en utløsende faktor.

Men er SoMe viktig for en forfatter?

Ingen må noen ting. Men det er blitt vanskeligere å slå gjennom som ny forfatter, du kan ikke garantere at forlagene bruker plenty av ressurser på å markedsføre din bok, og om du planlegger å selvpublisere, er er SoMe en knallbra måte å vise frem deg og produktet ditt på!

Du får en plattform der du har mulighet til å synes i en verden der oppmerksomhet er vanskelig.

Og jeg skjønner forbeholdet! Det tar tid, og bare tanken på å skulle stå foran kamera og snakke varmt om egen bok?

Men du trenger ikke å vise ansiktet ditt, og det trenger ikke være kleint, det trenger ikke se ut som TV-shop, og du kan lage en konto som føles som din!

Neste uke kommer jeg med noen SoMe-tips til deg som er redd for å selge sjela di! (For det trenger du ikke å gjøre. Og du trenger heller ikke å danse!)

Ukas tips

Apropos SoMe, så har jeg har lest Yesteryear av Caro Claire Burke, boka om tradwife-influenseren som våkner opp på 1800-tallet og må leve det livet hun har framsnakket i SoMe.

Boka er en real pageturner og setter tankene skikkelig i gang. Her er det mye å diskutere om selvpromotering, hvilke plattformer av livet vi spiller skuespill på, og hva det vil si å leve ekte mot seg selv.

Boka finnes også i norsk oversettelse!

Les mer om boka her

Minner om at jeg har en ny bok på vei! Den heter En sjanse til og den lanseres 24. juli! Det er frittstående oppfølger til rom-comen En lykkelig slutt!

Boka, som er en second chance, rivals to lovers romance, kan forhåndsbestilles allerede nå, med signatur og/eller personlig hilsen!

https://bok.norli.no/en-sjanse-til

De som har lest så langt kaller den "kvikk, oppslukende og enda bedre enn den forrige". Jeg sier: Lese den og vurder selv!

Jeg blir kjempeglad for alle forhåndsbestillinger som kan hjelpe å dytte denne boka inn på bestselgerlistene og gi den en knallstart!

Ps. Har du ennå ikke lest den forrige boka, En lykkelig slutt får du nå denne på tilbud til 129,- gjennom Norlis kundeklubb . Tilbudet varer ut juni (så du rekker det akkurat!)

Hilsen Anne Louise

Ps. Er du ny abonnent av Skrivebrevet? Her finner du en samling av tidligere Skrivebrev.

God skriving!

Anne Louise Morseth

Forfatter, skrivementor og frilansredaktør

Anne Louise Morseth

Meld deg på Skrivebrevet om du vil bli RÅ til å skrive! Kommer hver fredag med tips om skriving, bøker og filmer og oppgaver.

Read more from Anne Louise Morseth
Anne Louise Morseth var livredd for å feile

Skrivebrevet – av Anne Louise Morseth Karakterene mine satt fast (bokstavelig talt!) i starten av andre akt. I foajeen på et hotell – og jeg ante ikke hvordan jeg skulle få dem ut på gata igjen! På et tidspunkt var jeg så låst at jeg var sikker på at det ikke kom til å bli noen bok i det hele tatt. Jeg var livredd for å feile, og det er dette jeg skal skrive om i dag. "Skriv for deg selv, ikke tenk på andre." Hørt det rådet før? Vel, det er lettere sagt enn gjort. I hvert fall synes jeg det...

Skrivebrevet To legender er døde – med dem lever ordene ↓ Jeg skulle skrive et brev om skrivesperre, men i stedet blir det et lite brev om noe annet, for denne uka døde to mennesker som betød mye for meg og for mange andre. Først Dolly Parton, og så mannen som har vært konge så lenge jeg husker, Harald V. Jeg vet det virker søkt å putte en countryartist og en konge i én og samme tekst, men begge har for meg representert de samme verdiene: håp, nestekjærlighet og troen på det gode i mennesket....

Anne Louise Morseths ukentlige skrivebrev

Skrivebrevet Konvensjon eller klisjé? ↓ "Hvorfor gidder du å lese romance når du at de får hverandre til sist?" Dette spørsmålet får jeg ofte, og mellom linjene ligger fordommen om at dette automatisk gjør sjangeren kjedelig og uoriginal å lese. Men det er ikke slutten vi leser romance for. Det er for reisen, alle de rare tingene de utsettes for som gjennom historien gjør dem til bedre mennesker. Vi leser for å se et par som strever finne kjærligheten på tross. Men også fordi rammene og...