Da min mormor levde, dro hun hver onsdag i Palmehaven på Britannia for å lunsje med de finere fruene i Trondheim. Hun elsket å gå i pels, spiste kun tynne knekkebrød til lunsj for å holde vekta, og var ekstremt opptatt av utdannelse, ettermæle og alt som kunne medføre skam. Samtidig var det ingen som lø høyere av de grove vitsene da Rorbua gikk på TV, og når hun laget julemiddag, gikk hun alltid rundt med et forkle med bilder av pupper på.
Hun var et menneske med kontraster.
Og selv om dette kontrastfylte mennesket ikke nødvendigvis dukker opp hver gang jeg setter meg ned for å skape karakterer til bøkene mine, er kontrast et virkemiddel jeg ofte bruker når jeg utvikler karakterene mine (om det er med hell får noen andre bedømme).
For mennesker er ikke alltid så kalkulerte, og ofte gjør vi fullstendig motsetningsfylte ting.
Og disse motsetningene er en god måte å skape dybde og overraskelser i karakterene i fortellingen din.
I den siste boka mi, En sjanse til, er hovedpersonen Mira en karakter som er både kalkulerende og spontan, ambisiøs, men samtidig redd for å mislykkes, frykteløs, men livredd for å tape ansikt. Selvstendig, men utrolig avhengig av anerkjennelse. Hun har et enormt kontrollbehov, men er kaotisk. Og så videre ... dette skaper en dynamisk personlighet som jeg kan leke meg med.
Kontraster må ikke være store, heller. De kan ligge i små ting.
Det kan være tannlegen som spiser en pose smågodt til kvelds, lungelegen som røyker som en skorstein. Revisoren med den grå pologenseren, men som har et signert bilde av Bobby Socks over pulten, eller han som er notorisk opptatt av striglete overflater, men som piller seg i nesa når ingen ser på. Små brudd som viser et annet trekk ved personligheten. Kanskje er de ikke så skikkelige som du hadde trodd? Og hvis de har disse små avvikene, hvilke større avvik har de da?
Disse kontrasterende personlighetstrekkene gir ikke bare mangefasetterte karakterer, men er også med på å skape trøbbel for dem. Karakterene våre er jo, tross alt, ofte sin egen verste fiende. Og da gjelder det å bruke personlighetstrekkene mot dem.
Se på ditt eget manus. Hva kan du finne av kontraster i dine karakterer? Hvordan kan du vise fram dette i små detaljer, i personlighetstrekk, og hvordan utspiller dette seg i scener?
Hvilke av trekkene til karakteren din er styrker, og hvilke trekk står i veien for hen?
Ikke minst – hva skjer når disse personlighetstrekkene blir for dominerende og får overslag?
Om du vil lese åpningen på En sjanse til, og få et lite innblikk i personligheten til Mira Lian, kan du bla i boka ved å gå hit og klikke på omslaget
Jeg kommer til å lete etter kontraster som dette i arbeidet med min nye bok. Men før den tid: Det er på tide å feire den boka som akkurat er kommet ut. Så ...
Velkommen til boklansering