Hvorfor er du så grov når du er så pen?


Skrivebrevet

Å bygge karakter gjennom kontrast

Da min mormor levde, dro hun hver onsdag i Palmehaven på Britannia for å lunsje med de finere fruene i Trondheim. Hun elsket å gå i pels, spiste kun tynne knekkebrød til lunsj for å holde vekta, og var ekstremt opptatt av utdannelse, ettermæle og alt som kunne medføre skam. Samtidig var det ingen som lø høyere av de grove vitsene da Rorbua gikk på TV, og når hun laget julemiddag, gikk hun alltid rundt med et forkle med bilder av pupper på.

Hun var et menneske med kontraster.

Og selv om dette kontrastfylte mennesket ikke nødvendigvis dukker opp hver gang jeg setter meg ned for å skape karakterer til bøkene mine, er kontrast et virkemiddel jeg ofte bruker når jeg utvikler karakterene mine (om det er med hell får noen andre bedømme).

For mennesker er ikke alltid så kalkulerte, og ofte gjør vi fullstendig motsetningsfylte ting.

Og disse motsetningene er en god måte å skape dybde og overraskelser i karakterene i fortellingen din.

I den siste boka mi, En sjanse til, er hovedpersonen Mira en karakter som er både kalkulerende og spontan, ambisiøs, men samtidig redd for å mislykkes, frykteløs, men livredd for å tape ansikt. Selvstendig, men utrolig avhengig av anerkjennelse. Hun har et enormt kontrollbehov, men er kaotisk. Og så videre ... dette skaper en dynamisk personlighet som jeg kan leke meg med.

Kontraster må ikke være store, heller. De kan ligge i små ting.

Det kan være tannlegen som spiser en pose smågodt til kvelds, lungelegen som røyker som en skorstein. Revisoren med den grå pologenseren, men som har et signert bilde av Bobby Socks over pulten, eller han som er notorisk opptatt av striglete overflater, men som piller seg i nesa når ingen ser på. Små brudd som viser et annet trekk ved personligheten. Kanskje er de ikke så skikkelige som du hadde trodd? Og hvis de har disse små avvikene, hvilke større avvik har de da?

Disse kontrasterende personlighetstrekkene gir ikke bare mangefasetterte karakterer, men er også med på å skape trøbbel for dem. Karakterene våre er jo, tross alt, ofte sin egen verste fiende. Og da gjelder det å bruke personlighetstrekkene mot dem.

Se på ditt eget manus. Hva kan du finne av kontraster i dine karakterer? Hvordan kan du vise fram dette i små detaljer, i personlighetstrekk, og hvordan utspiller dette seg i scener?

Hvilke av trekkene til karakteren din er styrker, og hvilke trekk står i veien for hen?

Ikke minst – hva skjer når disse personlighetstrekkene blir for dominerende og får overslag?

Om du vil lese åpningen på En sjanse til, og få et lite innblikk i personligheten til Mira Lian, kan du bla i boka ved å gå hit og klikke på omslaget

Jeg kommer til å lete etter kontraster som dette i arbeidet med min nye bok. Men før den tid: Det er på tide å feire den boka som akkurat er kommet ut. Så ...

Velkommen til boklansering

En sjanse til ble lansert 24.juli, og har fått fine omtaler i både NRK, Adresseavisen og bransjebladet Bok365, og sistnevnte skriver blant annet at boka er "Et solid og underholdende tilskudd til norsk romance-litteratur."

Boka må feires, og du er invitert!

Onsdag 2. september kl 1800 på Bortenfor ved Blå på Grünerløkka

Kvelden byr på

  • Bokbad og mulighet for å kjøpe noe digg i baren
  • Boksignering der du kan kjøpe boka (til deg selv, til alle dine venner og alle som trenger noe fint til jul). Jeg signerer selvsagt!
  • Quiz med mulighet for å vinne eksklusivt (!) bok-merch!

Meld deg på her

Ukas lesetips

Som research for bøkene mine lytter jeg mye til podcaster om forhold, psykologi, ledelsesteori, forlagsbransje og annet som jeg toucher innom. Og en av mine favoritter er The New York Times' podcast Modern Love.

Podcasten er dype og ærlige intervjuer om kjærlighet, sorg, og mellommenneskelige relasjoner. Denne ukas podcast handler om vennskap mellom menn og ensomhet i voksen alder, mens en episode for et par uker siden handler om en kvinne som mistet sin 11-årige sønn i en skiulykke, og hvordan du nærmer deg mennesker i sorg. Tidligere har jeg lyttet til en episode om BDSM. Det er virkelig alt, og alt gir innsikt til emner jeg trodde jeg visste noe om.

Det er nydelige, åpne intervjuer som vekker tankene, og som er verdt å lytte til. Det åpner verden til menneskelige erfaringer, og det er det vi driver med, vi som skriver. Er det ikke?

Les mer om Modern Love her

Håper å se deg på boklansering!

Anne Louise

Ps. Er du ny abonnent av Skrivebrevet? Her finner du en samling av tidligere Skrivebrev. Forrige uke skrev jeg om hva som bør være på plass før du begynner å skrive (og hvor du kan lete om du står fast tidlig i skriveprosessen), og dette kan du lese om her.

Pps. Om det er emner du vil jeg skal skrive om, eller om du har kommentarer til skrivebrevene mine, blir jeg veldig glad for respons!

God skriving!

Anne Louise Morseth

Forfatter, skrivementor og frilansredaktør

Anne Louise Morseth

Meld deg på Skrivebrevet om du vil bli RÅ til å skrive! Kommer hver fredag med tips om skriving, bøker og filmer og oppgaver.

Read more from Anne Louise Morseth
Anne Louise Morseth var livredd for å feile

Skrivebrevet – av Anne Louise Morseth Karakterene mine satt fast (bokstavelig talt!) i starten av andre akt. I foajeen på et hotell – og jeg ante ikke hvordan jeg skulle få dem ut på gata igjen! På et tidspunkt var jeg så låst at jeg var sikker på at det ikke kom til å bli noen bok i det hele tatt. Jeg var livredd for å feile, og det er dette jeg skal skrive om i dag. "Skriv for deg selv, ikke tenk på andre." Hørt det rådet før? Vel, det er lettere sagt enn gjort. I hvert fall synes jeg det...

Skrivebrevet To legender er døde – med dem lever ordene ↓ Jeg skulle skrive et brev om skrivesperre, men i stedet blir det et lite brev om noe annet, for denne uka døde to mennesker som betød mye for meg og for mange andre. Først Dolly Parton, og så mannen som har vært konge så lenge jeg husker, Harald V. Jeg vet det virker søkt å putte en countryartist og en konge i én og samme tekst, men begge har for meg representert de samme verdiene: håp, nestekjærlighet og troen på det gode i mennesket....

Anne Louise Morseths ukentlige skrivebrev

Skrivebrevet Konvensjon eller klisjé? ↓ "Hvorfor gidder du å lese romance når du at de får hverandre til sist?" Dette spørsmålet får jeg ofte, og mellom linjene ligger fordommen om at dette automatisk gjør sjangeren kjedelig og uoriginal å lese. Men det er ikke slutten vi leser romance for. Det er for reisen, alle de rare tingene de utsettes for som gjennom historien gjør dem til bedre mennesker. Vi leser for å se et par som strever finne kjærligheten på tross. Men også fordi rammene og...