Da den eldste sønnen min fylte tre år, var han gammel nok til å skjønne konseptet bursdag. Og jeg, som elsker bursdager, gledet meg til å overraske ham med: Verdens Beste Bursdag!
Jeg hadde planlagt alt.
Jeg sto opp tidlig, stekte vafler i ulike farger (blå, rød, grønn), lagde jordbærsmoothie og helte i glass som jeg pyntet med fargerike sugerør, ferske epleskiver og drinkparasoller. Vi hadde pakket i en gigantisk gave som vi la på bordet (Marshalls ultimate brannbil!), og nå var det bare å vente på at han skulle våkne.
Snart hørte vi knirket fra soveromsdøra som åpnet seg, de tassende skrittene hans gjennom gangen, døra inn til kjøkkenet som ble åpnet. Jeg gledet meg sånn til å se ansiktet hans, til å se hvor glad han ble. Til å høre latteren hans trille over kjøkkengulvet, og se de små hendene røske av gavepapiret.
Jeg snudde meg mot ham i forventning idet han stanset med hånda på dørhåndtaket. Jeg så blikket hans gli over det festpyntede bordet og smilte så bredt at kinnene mine gjorde vondt.
Så åpnet han munnen og sa: "Hvor er reinsdyret?"
Nettopp.
Dette var ikke det han trodde skulle skje!
Han visste han skulle få gaver, og sist gang det var gaver, var det jul, og da var det et reinsdyr der, og en nisse. Og hvor var de nå? Dessuten skulle det være julemat, og ikke fargerike vafler. Og for å toppe det hele: Hvor var resten av familien???
Han var rasende.
Og jeg, som hadde stått opp fem for å fikse dette før barnehagen, som nå sto med en grinete ettåring på armen, begynte å gråte. (Jeg vet, men jeg var en veldig sliten småbarnsmor).
Dette var ikke det jeg hadde trodd at skulle skje.
Så hva gikk galt?
Både treåringen og jeg kom inn i denne morgenen med et sett forventninger. Men da vi sto der, var dette alt annet enn det vi hadde sett for oss i forkant.
Det ble et brudd med forventningene.
Og nå kommer det relevante, grunnen til at jeg lemper en personlig historie på deg som leser: Dette har selvsagt noe med skriving å gjøre.
Som forfattere jobber vi med å skape intensitet og spenning i historien. Vi legger inn overraskelser for leseren og ikke minst for karakterene. Men for at en hendelse skal oppleves som overraskende, må vi se den i forhold til noe annet. Og dette "noe annet", er forventningen om hva som skal skje.
Hendelsene i en fortelling står sterkest når de står i forhold til noe annet, og derfor er det viktig at du skaper forventninger om hva som skal skje i forkant.
Nå ble treåringen og jeg gode venner igjen, men forventningsbrudd som dette kan være med på å bringe karakterer nærmere eller fra hverandre. De kan være med på å vise personlighetstrekk (også gjennom reaksjonen til protagonisten), og er effektive måter å drive fram handlingen på.
Skal du skape intensitet og/eller overraske leserne (som vi gjerne vil!), still deg dette spørsmålet:
- Hva forventer leseren at skal skje i denne scenen?
- Hva forventer karakteren din at skal skje?
- Hva er det motsatte som kan skje?
- Hva er noe helt annet?
Løsningen du kommer fram til, og som du velger å ta inn i manuset ditt, kan løfte handlingen fra det åpenbare til det overraskende. Og vil sørge for at de emosjonelle øyeblikkene i historien din ikke forvitrer.
Men det vil kun fungere dersom du setter dette i forhold til noe annet: Nemlig forventningen om hva som skal skje. For å bruke teskjeen:
Spenningen ligger ikke i det som skjer, men i kontrasten mellom forventningene til hva som skal skje, og hva som faktisk skjer.
Dette gjør du ved først å være tydelig på hva som skal skje i scenen som kommer. Altså hva målet for scenen er (for karakteren), og hva hen forventer. For deretter å vise hva som faktisk skjer.
Det er dette som skaper gode og effektfulle vendepunkt i fortellingen din, og få maks emosjonell effekt utav dem.
Slik kan du skape en evig dans mellom forventning, hendelse, ny forventning, ny hendelse og så videre ... og dette gir framdrift og intensitet i historien.
Neste uke kommer jeg til å skrive om konvensjoner, og når du bør og ikke bør bryte med forventninger til disse.
Apropos forventning: Jeg forventer stinn brakke under boklanseringen av min nyeste bok, En sjanse til, og minner derfor om at den er onsdag 2. september kl 1800 på Bortenfor ved Blå på Grünerløkka: Meld deg på her
Jeg har tenkt å tilfredsstille forventningene til maks moro ved å lage en quiz og premiere vinnerne med bokrelatert merch – limited edition!
Om du vi lese et utdrag av den nye boka mi, kan du bla i boka ved å gå hit og klikke på omslaget
