Da jeg skrev debutboken min brukte jeg 5 uker på å skrive et råutkast på 60 000 ord (I know, det er litt koko). Denne gangen har tatt mye mer tid, måneder, faktisk, og nå kan jeg røpe at det endelig har løsnet.
Nei, det skyldes ikke bare det klassiske “andreboka-syndromet". Det skyldes også prosess og metode.
Så hva gjorde jeg annerledes den gangen?
Forrige gang startet jeg med en enkel idé, som man ofte gjør: “Hva om to forfattere, en sensitiv romance-forfatter og romantiker med bedragersyndrom skal skrive en bok sammen med en internasjonalt anerkjent, litterær forfatter som ikke tror på kjærlighet.”
Du hører allerede her at det ligger både konflikt og potensiale for backstory?
Men det viktigste skjedde etterpå: Jeg utviklet karakterene og backstory før jeg begynte å planlegge det som skulle skje.
Jeg fant ut hvem kjærlighetsparet var, hvorfor de handlet som de gjorde, og ikke minst: Hva ønsket jeg å formidle med historien?
Denne gangen skriver jeg en frittstående oppfølger, og dermed var protagonisten, flere av bikarakterene og settingen på plass allerede.
Så jeg gjorde det som faller de fleste inn – jeg begynte å drodle på idéer til scener og ting som kunne skje, og glemte noe av det mest vesentlige ved historiefortelling:
- Hvem er karakterene mine, egentlig?
- Hva vil jeg egentlig si med denne historien?
- Hvorfor skal leserne i det hele tatt bry seg?
Faren med å utvikle plottet ditt før du har tenkt gjennom dette, er at du får en rekke hendelser som aldri egentlig betyr noe, fordi de ikke har noen kontekst.
Det du står igjen med, er masse plott, men ingen reell historie.
En historie krever at noe står på spill, den krever en kontekst som gjør at vi bryr oss. Den krever at du vil noe – et budskap (jeg vet, jeg hører stemmen til sjetteklasselæreren min)
Og om teksten ikke betyr noe, hvorfor skal leseren gidde å bruke tiden sin på den?
Det er ikke som om de ikke har andre ting å gjøre: som å se siste episode av Heated Rivalry eller binge fjerde sesong av Bridgerton.
Så hva gjør du?
Tenk etter:
- Hvorfor forteller du denne historien?
- Hvorfor forteller du den akkurat nå?
Det er dette de mener når de sier “Skriv der det brenner”.
Det er budskapet ditt som gir bensin til fortellingen.
Det er dette du griper fast i når det er tungt å skrive, og dette som blir din ledesnor hele veien til siste punktum i historien.
Når du har kontekst, vil det bli lettere å komme på scener som er relevante, fordi de styrer i samme retning.
Og, det beste av alt: Det er dette som får leserne til å lime seg til historien din.
Vi leser ikke bare for å bli underholdt, vi leser fordi vi vil se transformasjon. Vi vil berøres, vi vil at det vi leser skal bety noe.
Nei, du må ikke ha budskapet ditt fullstendig klart for deg, for som med alle deler i skriveprosessen, er det ... ah! nettopp ... det er en prosess!
Du vil endre buskapet, som du vil endre på karakterene dine eller settingen eller vendepunktene, hele tiden.
Men å ha en idé om hva du vil fortelle, vil skape en helt annen retning i idéutviklingen din.
Og det vil til syvende og sist gjøre manuset ditt mye, mye sterkere.
Det er dette som er fortelling.
I slutten av mars kommer jeg til å kjøre en ny runde av skrivekurset Plottmagi, som handler om hvordan du bygger en god fortelling fra bunnen av, og hvordan du kan planlegge, eller softplotte, historien din, fra idé til et veikart før du begynner å skrive.
Dørene til kurset åpner 12.mars, samme dag som jeg holder et webinar om dramaturgi og nettopp softplotting.
Om du er nysgjerrig på dette, eller vil vite mer om kurset (og stille meg spørsmål om skriving og hva som helst), trykk her for å melde deg på webinaret.
Om du har spørsmål til kurset, kan du også svare på denne mailen.
Foredrag: Lesing når verden går til helvete – en introduksjon til romance og romantasy
Tirsdag 10. mars kl 19.00 holder jeg et foredrag om romance og romantasy på Tomter innbyggertorg og bibliotek. Les mer om arrangementet her
Ting jeg leser og ser
Jeg er så dypt inne i skrivingen på ny bok at jeg verken leser bøker eller ser TV, så dårlig med anbefalinger fra denne kanten ...
Men i dag går siste episode av Heated Rivalry, hockey-bromancen som har tatt internett med storm, og som får meg til å tro på kjærligheten igjen. Sjekk HBO, hele serien kan strømmes fra i dag av.
Og: bøkene (jepp, det er en serie), kommer dessuten snart på norsk.
God skriveuke!
Hilsen Anne Louise
Ps. Er du ny abonnent av Skrivebrevet? Her finner du en samling av årets Skrivebrev.
|
|
God skriving!
Anne Louise Morseth
Forfatter, skrivementor og frilansredaktør
|
