Hva er det som gjør at noen manus kommer gjennom nåløyet hos forlag, og andre blir refusert?
Det er to teorier som ofte går igjen:
- Ideen er ikke god nok
- Skrivestemmen er ikke original nok
Vel, dette skjer også, men det er likevel ikke dette som er det største problemet.
Problemet er at fortellingen slett ikke er en fortelling.
Og hva mener jeg med det?
Jeg leser mange manus i året, av skrivere som vil antas av norske forlag, eller som har blitt refusert og som trenger hjelp til å få skikk på manuset.
Det som går igjen, er mangelen på forståelse av hva en fortelling skal være.
Ofte er det en rekke scener som følger hverandre uten sammenheng.
Noen ganger er anslaget godt og til stede! Noe skjer, det er karakterer det hender noe spennende med.
Noen ganger finnes kun en idé, eller verdensbygging, eller en rekke hendelser som ikke henger sammen eller leder noe sted.
Litt som i siste sesong av And Just Like That (beklager til alle som synes det var en glede å se på, men rent dramaturgisk ga ikke den serien mening what so ever ...)
Så hvordan definerer man en fortelling?
Les dette skikkelig sakte ...
En fortelling handler om hvordan ytre begivenheter påvirker en karakter på vei mot et konkret og vanskelig mål, og hvordan den personen endrer seg som et resultat av dette.
For å dele det opp:
Ytre begivenheter = fortellinges plott. Grunnen til at vi plukker opp boka. Hindringene som karakteren møter på veien.
Karakter = fortellinges hvem. Den leseren skal bry seg om.
Konkret mål = fortellinges hva og hvorfor. Det som driver plottet framover og som gir mat til hver eneste akt og scene.
Endring = Fortellingens tema og budskap. Grunnen til at du skriver dette i det hele tatt.
Jeg skal ikke påstå at jeg ikke sliter med dette selv – jeg sitter akkurat nå og strever med å få et godt og troverdig plott på plass i den vanskelige andreboka. Ikke minst jobber jeg med å pensle ut et godt mål og hva som står på spill for karakteren.
Når jeg står fast og noe skurrer, går jeg alltid back til basic og stiller jeg meg grunnleggende spørsmål som dette:
- Hvem handler historien om?
- Hva er målet til karakteren min?
- Hvilke hindringer står i veien for å nå dette målet?
- Hvordan vil karakteren ha endret seg på slutten?
Disse funker alltid kjempegodt for meg.
Hvis jeg har problemer med å besvare noen av disse, mangler jeg også det som utgjør en fortelling.
Min opplevelse er at mange jobber for lite med dette, det jeg vil kalle for selve grunnmuren i en fortelling. Dette har jeg tenkt å gjøre noe med!
I mars starter jeg opp skrivekurset Plottmagi, som jeg holdt for første gang i fjor, der vi graver dypere ned i hva en fortelling er, og der du får verktøyene til å støpe grunnmuren i fortellingen din før du begynner å skrive, gjennom softplotting-metoden.
Vil du vite mer om dramaturgi og selve kurset, kommer jeg til å holde et gratiswebinar om fortellerteknikk og softplotting om noen uker. Mer info kommer snart.
Lesetips
Hvis du er glad i sterke kjærlighetsfortellinger og har et mål om å lese flere klassikere, kommer en sterk anbefaling av Emily Brontës Stormfulle høyder.
Denne gotiske kjærlighetsromanen om den mørke og dystre Heathcliff og hans kjærlighet til Catherine, leste jeg som første gang som 16-åring, og jeg har aldri blitt den samme igjen.
Det var en leseropplevelse som rystet meg på innsiden.
Den ble dårlig mottatt av kritikerne i sin samtid, som skriver dette om romanen:
I sin skildring av en mørk, vill, av utemte naturkrefter styrt erotikk hinsides all fornuft, med latente og iblant temmelig manifeste innslag av sadisme, fantes tydelig noe som kom borti grensen for viktoriansk tabuering.
Ja ... kritikk eller realt innsalg?
Jeg holder i hvert fall på å lese den nå siden en nyfilmatisering kommer på kino neste uke, og den ser rimelig heit ut. Med rød løper-billetter i lomma er det bare å lese på.
Den finnes i en rekke oversettelser, også på nynorsk.
Her kan du treffe meg framover
7. februar, Bærum: Kjærlighet eller husmorsporno – en samtale om romancelitteratur
Oda Karlsen Lyngås, også kjent som @lesespiren på Insta, og jeg samtaler om romance-litteraturens appell og vilkår. Og hva vi egentlig synes om ordet husmorsporno. Les mer
11.2, Bergen: Se og Les Barne- og ungdomskonferanse: Potent litteratur for unge. Panelsamtale om sex i romance-litteratur. Les mer
10.mars, Tomter: Foredrag om romance. Mer info kommer.
22.3, Drammen: Drammen Litteraturfestival, bokbad om En lykkelig slutt. Les mer
Er du ny abonnent av Skrivebrevet? Her finner du en samling av årets Skrivebrev.
God skriveuke!
Hilsen Anne Louise
|
|
God skriving!
Anne Louise Morseth
Forfatter, skrivementor og frilansredaktør
|
