Slik kan romanstruktur frigjøre kreativitet😎

↓

Har du et manus som føles helt kaotisk, eller sitter med en manusidé, men ikke aner hvor du skal starte å skrive hen?

Hvis du er en av dem som sliter med å komme i mål med manuset ditt, kan romanstruktur være redningen!

Struktur kan nemlig gi deg noen rammer som du kan jobbe fritt innenfor. Et startpunkt, så og si

Det finnes mange måter å strukturere tekst på, en av de mest vanlige i vestlig kultur, i hvert fall om du skriver bredderomaner eller kommersielle romaner, er 3-akteren.

Du har også 5-akteren (som en Shakespeareansk tragedie!), Save the Cat (fra manusverden), Hollywood-struktur og så videre.

Med 3-akteren vet du at historien din skal være delt inn i tre akter, og disse inneholder 5 sentrale vendepunkt som skyver handlingen din videre.

Det er litt som et veikart, der hvert vendepunkt er et stoppsted på veien, der det skjer viktige ting for fortellingen din. Mellom der kan alt skje (kun fantastisen setter grenser, og den er jo ... uendelig, er den ikke?)

Å kjenne til disse vendepunktene gir deg et utgangspunkt for idémyldring, og derfra kan du dikte videre.

Struktur kan fungere som en igangsetter om du er helt blank.

Struktur er som et fyrtårn i stormfull sjø! (Unnskyld, det ble kanskje litt svulstig)

Litt som i en Dogmefilm – det finnes en rekke grenser og regler, men framfor å stenge for kreativiteten, frigjør disse rammene for fortellingen.

Eller som Bjørnstjerne Bjørnson visstnok sa, da han ble sistemann til å velge seg en årstid å skrive dikt om: Jeg velger meg april.

Rammene er gitt, du slipper å famle i blinde. Så slipp kreativiteten løs.

Hvis du er keen på å lære mer om struktur, deler jeg tips om mine favoritt-bøker på dette emnet i dette blogginnlegget, for nybegynner og struktur-nerder 😎

Og vil du lære mer om struktur, kommer jeg til å snakke om det i Skrivekurset Plottmagi!

Kurset er en kombinasjon av live webinarer og "kontortid" med mulighet for tilbakemeldinger på tekst.

Sett deg på ventelista, og vær sikker på at du får info om når dørene åpner.

Ukas tips

Denne uka har jeg vært på kino og sett Marty Supreme, som handler om en amerikansk egosentrisk ping-pong-stjerne spilt av Timothée Chalamet. En ellevill komedie (?) – folk i salen lo én gang, mest satt vi og grøsset og gjemte oss bak hendene våre.

Filmen er visuelt lekker og kaster et slengkyss til 80-talls sports- og hustlerfilmer, kjent gjennom Tom Cruise og Paul Newman, og har tidenes 80-talls soundtrack.

Men det som gjør filmen verdt å nevne for oss dramaturginerder, er det ekstremt høye tempoet og det eskalerende konfliktnivået som driver handlingen fra scene til scene, aldri utydelig om målet.

Hvis du vil studere hvordan du skaper et tydelig mål og konflikt som stadig sender plottet i naturlige, men nye retninger, samt setter mer på spill i ett hesblesende kjør, er dette riktig film.

Det er dessuten deilig å se en så ufordragelig hovedperson på lerretet. En mann uten tanke på konsekvenser, kun med tanke for seg selv og øynene på ballen (pun intended). Det viser at en hovedperson slett ikke må være likandes for å være interessant.

Hesblesende og lekker!

​Les anmeldelsen fra NRK her​

God skriveuke!

Hilsen Anne Louise
​

God skriving! Anne Louise Morseth Forfatter, skrivementor og frilansredaktør